English Practise

Denne uken har jeg fått en slags utfordring: Jeg har gjort en avtale med Marita om at vi skal snakke engelsk sammen ut uka. Siden hun skal til USA neste uke, og jeg studerer engelsk og trenger å bruke språket mer, går våre samtaler på et annet språk om dagen.

Det er fortsatt i begynnelsesfasen, og litt awkward til tider, men det er morro å merke hvor fort det går å venne seg til det. Litt rart er det jo, fordi vi er 6 jenters som bor sammen, og det legges fort merke til når kun to snakker engelsk med hverandre og legger om til norsk når vi snakker med de andre. Jeg mistenker at det har mye av skylda for at det føles litt pinlig til tider.

Jeg liker å kunne bruke språket jeg bruker så mye tid på å studere. Det er for det meste bare positive ting å si om studiet mitt, men hvis jeg skulle påpeke noe som ikke er fullt så bra, så er det at vi ikke får brukt språket muntlig på en naturlig måte. I så tilfelle må vi gjøre sånn som meg og Marita, og inngå en avtale om at vi skal snakke engelsk sammen. Og når man kan bruke norsk, føles det litt merkelig uansett hvor naturlig engelsken måtte komme:p