Dobbeltmoral

Ok, nå skulle jeg egentlig ha sittet å lest til den dumme kunst historie prrøva i morra, men hvem gidder vel det...har særiøst blitt utrolig lat når det kommer til lekser og lesing i det siste...
Satt akkuratt å tenkte på Philip Pullman sine bøker, og det han forteller med dem...kan si nå at jeg sikkert kommer til å avsløre handlingen litt, og at de som planlegger å lese dem kanskje burde slutte å lese her, men men...

Jeg synes teorien hans om hvem gud er og hvordan han oppstod virker så utrolig mye mer realistisk enn det som kristendommen sier...her så er han kun den første av mange engler, og så har han skaffet seg makt og tilbedelse, og alle tror at han er skaperen...tror i værtfall det var sånn det var...noen ting var litt vanskelige å forstå...det virker mye mer logisk enn at han plutselig bare var der, skapte to personer, og at hele verdens befolkning er innavl...det virker egentlig bare merkelig...go dette med synd...hvorfor er det synd å skulle være foresket...det er i værtfall slik det fremstilles i boken...

Bøkene gir meg også mer spørsmål til hvorvidt kirkens folk er helt gode...det er mennesker som straffer seg selv hele livet, kun slik at de kan tjene seg opp nok "poeng" til å utføre en synd...er ikke dette veldig i mot kirkens egen tro...og er det ikke hele poenget at synd er det onde i verden, og at man for all del ikke må komme i nærheten av det?Virker egentlig som en gjeng hyklere...mener ikke alle kristne, men de som sraffer seg selv på den måten som forklart over...er selvfølgelig mange normale kristne...jeg kjenner mange som er veldig greie, og jeg håper jeg ikke har forbannet noen veldig...bare skriver det jeg tenker:)

Nå er jo dette kun litteratur, men det er jo klart at det har grobunn i virkeligheten...ta for eksempel kirken under verdenskrigene...de var positive både til fascismen og nazismen nesten uansett hva de gjorde...ja, de protesterte mot jødeforfølging, men det er en av mange ting de burde reagert på...

Uansett så elsker jeg de bøkene...spessielt den siste, og slutten på den er utrolig fin, selv om den er utrolig trist også...til tross for det, så tror jeg ikke eg ville hatt den noe andreledes...det ville blitt feil...
Har bestilt Lyra's Oxford nå, så får vi se om den er bra:)

Nei, får vel starte med lesing igjen, prøve i det minste...hehe

Reise...

Fikk en utrolig trang til å reise nå...satt akkuratt å skrev "brev" til min nye "brev" venn fra Østerrike, og da jeg skulle skrive om reising, fikk jeg plutselig så utrloig lyst til å reise overalt. Bare drite i skolen og ta en jordomseiling eller noe...se verden og alle kulturene som finnes...
Ikke at dette er mulig å gjøre, men jeg gleder meg utrolig til vi skal til Berlin, og håper at jeg faktisk får sett noe av byen denne gangen:p Og så har jeg lyst til å ta en tatovering når vi er der:)
Pratet også om språk i "brevet", og har satt meg som mål å lære flere språk, blant andre spansk, fransk og italiensk...har egenlig lyst til å lære kinesisk og russisk også, men det tror jeg ikke jeg kommer til å klare...og så er det jo kanskje ikke språk som man får brukt så ofte at man klarer å opprettholde det...
Ja ja, tror jeg skal avslutte nå, og gå å drømme meg bort til en strand på en øde øy...:)

Tanker...

I det siste så har jeg fått mer og mer en følelse av at ting begynner å gå nedover, men jeg kan ikke helt forstå det, fordi jeg har det egentlig veldig bra for tiden. Det er inmari rart å ha det sånn igjen, for det er veldig lenge siden sist det var sånn.
Etter at jeg begynte på vgs har livet blitt enklere på veldig mange måter, og det har kun gått oppover hele veien, men nå har dette snudd. Det er egentlig litt sprøtt. Tror nemlig ikke det er noe sårlig i bunnen av disse følelsene, men at det bare er jeg som begynner å bli klar over at snart er det slutt på den sikkerhetsfølelsen jeg har hatt helt siden jeg begynte her, og at jeg om noen få måneder nok en gang må starte på ett helt nytt sted der eg ikke kjenner noen.
Jeg er ikke glad i å måtte starte helt på nytt, sikkert mye pga at jeg har gjort det så mange ganger, men håperog tror at ting har forandret seg, og at jeg har vokst på de årene jeg har vært her.
Men mest av alt håper jeg at denne ensomhets følelsen som av en eller annen grunn har kommet over meg, vil forsvinne snart, slik at jeg kan få avsluttet denne fasen av livet mitt, og sitte igjen med minner, og forhåpentligvis, venner for livet...

Trøndsk

Okai...får vel nesten skrive litt da....er på tide med ett nytt innlegg tror jeg...ikke at det er så mye å skrive om da...

Hadde om dialekter nå og det er egentli veldi kjedeli men fikk litt assosiasjoner:

Hadde besøk av tønder slekta her om dagen...koseli å treffe dem, men litt komsik, fordi jeg som vanlig ikke helt klarte å henge med når de prater...for det første er det jo tøndersk!!! for det andre så snakker de i en helt sinnsyk fart, og det hadde sikkert vært vanskelig å henge med på bokmål...
Gikk heldigvis over etter en stund...ble fort tilpasset

Leide film for dem, men viste seg å være tortur og avlivings film, så vi byttet, og fikk ikke en gang sett hele filmen om natta...

Var uansett koselig med besøk, men er bekymra for hvordan det kommer til å gå neste år...få undervisnig av en trønder...går ut fra at det eneste intrykket folk kommer til å ha av meg er ett ansikt som ser ut som ett spørsmålstegn...ikke at det er så ulikt sånn som jeg er nå men:)

That's it for nå...