Tanker...

I det siste så har jeg fått mer og mer en følelse av at ting begynner å gå nedover, men jeg kan ikke helt forstå det, fordi jeg har det egentlig veldig bra for tiden. Det er inmari rart å ha det sånn igjen, for det er veldig lenge siden sist det var sånn.
Etter at jeg begynte på vgs har livet blitt enklere på veldig mange måter, og det har kun gått oppover hele veien, men nå har dette snudd. Det er egentlig litt sprøtt. Tror nemlig ikke det er noe sårlig i bunnen av disse følelsene, men at det bare er jeg som begynner å bli klar over at snart er det slutt på den sikkerhetsfølelsen jeg har hatt helt siden jeg begynte her, og at jeg om noen få måneder nok en gang må starte på ett helt nytt sted der eg ikke kjenner noen.
Jeg er ikke glad i å måtte starte helt på nytt, sikkert mye pga at jeg har gjort det så mange ganger, men håperog tror at ting har forandret seg, og at jeg har vokst på de årene jeg har vært her.
Men mest av alt håper jeg at denne ensomhets følelsen som av en eller annen grunn har kommet over meg, vil forsvinne snart, slik at jeg kan få avsluttet denne fasen av livet mitt, og sitte igjen med minner, og forhåpentligvis, venner for livet...