Break sorely needed

Nå, for første gang siden jeg begynte her på Namdals, har jeg fått et lite anfall hjemlengsel. Det er på en måte rart at det ikke har skjedd før nå, men trives så godt her oppe at jeg for det meste glemmer at jeg har vært lenge hjemmefra. Folkene her oppe blir som en slags reservefamilie, og det er gjør ikke noe at det er lenge mellom vær gang jeg er hjemme.

Jeg regner med at grunnen til at det er sånn nå er at jeg kun har vært hjemme i en dag siden jul, og jeg savner å bare kunne slappe av uten å føle meg helt asosial. Her oppe er man "kjip" hvis man ikke er sosial mesteparten av tiden, og jeg kjenner at nå har jeg nådd grensa mi for en stund, og trenger et lite avbrekk. Jeg irriterer meg over ting som egentlig ikke er verdt å ofre tid og krefter på å irritere seg over, og regner med at det vil hjelpe med litt avstand fra det samme miljøet hele tiden. Så blir det sikkert en bedre tur til Barcelona også, og jeg tror jeg kommer til å få et bedre minne fra de få ukene vi har igjen her oppe:)

Så nå er det bare å overleve vårballet i morra, noe som er letter sagt enn gjort, og så er det home sweet home på onsdag. Etter en laaang togtur, vel og merke:P

Ps: Årboka er ferdig og sendt til trykk:) Den ble utrolig bra, og mesteparten av æren kan vel sies å tilhøre Robert og Veronica. Gleder meg til å få den:)