Slutten nermer seg alt for fort

Det er helt uvirkelig for meg, her jeg sitter på hybelen min, at for hvert minutt som går, kommer jeg nermere slutten. Disse tre årene, spessielt de to siste, har vært de beste i hele livet mitt, og det er vanskelig å tro at det er slutt om bare noen få uker. Og når det er så få skoledager igjen, er det også en klar påminnelse om at det nermer seg en siste gang for veldig mye.
De siste skoletimene, altså det faglige, kommer ikke til å sette noe stort savn i meg, men det er alt det andre. Siste formgivings dag uten å gjøre noe, siste filmkveld (på hybelen i hvertfall), siste dag samlet alle sammen. Det er utallige situasjoner som vi kommer til å oppleve siste av i løpet av de neste få ukene. Derfor tror jeg det er viktig å gjøre det beste ut av dem.

Opp igjennom årene har jeg flyttet mye, og vet derfor hvor vanskelig det er å holde kontakten i lenger tid, spesielt når det er store avstander mellom alle parter. Jeg kan vel sikkert gå så langt som å si at jeg aldri har hatt så gode venner før som jeg har nå, men allikevel. Det kreves mye å opprettholde det fellesskapet vi har hatt nå i to år, og mange kommer nok (desverre) til å forsvinne, i værtfall ut fra den "innerste" kjærnen.

Uansett hva som skjer, skal jeg i værtfall gjøre mitt beste for å holde kontakten, og så håper jeg andre vil gjøre det samme. For med Marina i Møre, Solfrid og Karianne på Flisa, Michelle i Bergen og meg i Grong (eller England, alt etter hva som skjer), kommer det til å bli store avstander mellom nesten alle.

Jeg håper også at vi kan ha en meget innholdsrik sommer, for å markere det siste stikket i vår såkalte "barndom", slutten på en av de beste periodene i mitt liv:)

Er så utrolig glad jeg flyttet hit for fire år siden!